Domene (DNS)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

I DNS-sammenheng er et domene et hierarkisk oppbygd navn som (fra høyre mot venstre) beskriver både lands- og organisasjons-/firmatilhørighet. Foruten landstilhørende domener har vi også for eksempel .com/.org./.net, som er knyttet til type firma/organisasjon.

Innholdsfortegnelse

1 Oppbygging

2 Toppnivådomene

3 Tjenestenavn i et domene

4 Subdomener

5 Forvaltning av domener

6 Rotsonen

7 Eksterne ressurser

[rediger]

Oppbygging

Et eksempel på et DNS-domene er linuxguiden.no. La oss se på oppbyggingen av dette domenet:

             linuxguiden . no
                /           \
        Identifiserer      Hører til
       organisasjonen/      i Norge
          ressursen

[rediger]

Toppnivådomene

Den delen av domenet som står helt til høyre, i dette tilfellet .no, kalles toppnivådomene (Top Level Domain, TLD). Det fins ett toppnivådomene for hvert land eller landområde i verden (Country TLD, CTLD), og i tillegg fins toppnivådomener som beskriver funksjon, f.eks. .com (kommersiell virksomhet), .info (fritt tilgjengelig), .org (organisasjoner) og .int (organisasjoner og firmaer med internasjonal utstrekning, f.eks. eu.int for EU). Disse toppnivådomenene omtales som generiske (Generic TLD, GTLD).

Norge administrerer toppnivådomenene .no i tillegg til .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvet-øyene), og ansvaret er delegert til NORID. De to sistnevnte toppnivådomenene er ikke i bruk (http://www.norid.no/domenenavnbaser/bv-sj.html).

[rediger]

Tjenestenavn i et domene

I et domene finner man gjerne tjenester som vevtjenere, FTP-tjenere og e-posttjenere. Disse får ofte tjenestenavn tilknyttet sitt domene. Disse nettsidene, altså Linuxguiden, ligger således på tjenestenavnet www i domenet linuxguiden.no, kortere beskrevet som www.linuxguiden.no.

 Tjeneste-/
 maskinnavn
       \
       www . linuxguiden . no
                /           \
        Identifiserer      Hører til
       organisasjonen/      i Norge
          ressursen

[rediger]

Subdomener

I et domene kan man igjen ha underdomener (eng: sub domains). Sett at Linuxguiden ble omorganisert slik at hver av de største byene i Norge fikk hver sin variant – da kunne man sett for seg underdomenene oslo.linuxguiden.no, bergen.linuxguiden.no, trondheim.linuxguiden.no etc, med hver sin www-tjener:

 Tjeneste-/   Beskriver
 maskinnavn   lokalitet
       \       /
       www . oslo . linuxguiden . no
                       /           \
               Identifiserer      Hører til
              organisasjonen/      i Norge
                 ressursen

[rediger]

Forvaltning av domener

Innenfor et toppnivådomene er det den ansvarlige forvaltningsinstitusjonen som avgjør hvem og hva som kan opprette domener. I Norge blir dette administrert av NORID. Hvert firma eller organisasjon kan etter NORIDs regler registrere inntil 15 domener. Domenet linuxguiden.no er således registrert av firmaet Linpro og stilt til disposisjon for disse nettsidene.

IANA administrerer toppnivåene på verdensbasis.

[rediger]

Rotsonen

Noen må ha kontroll over hvilke toppnivådomener som fins, og hvilke DNS-tjenere som håndterer de forskjellige. Over TLDene står derfor rot-DNS-tjenerne, som vet om alle TLDer i det som omtales som rotsonen. Rotsonen angis som '.' (punktum), og en komplett adresse på Internett inkluderer rotsonen – selv om de aller fleste klienter behandler den som implisitt. Fullstendig beskrivelse av Linuxguidens domene er således linuxguiden.no.. Det er imidlertid verdt å merke seg at en god del programmer ikke forstår noe av det hvis du faktisk skriver det avsluttende punktumet.

DNS-tjenerne for rot-sonen drives blant annet av større ideelle organisasjoner, blant annet ISC, og i skrivende stund fins det 13 slike tjenere. Noen av dem fins imidlertid på såkalte anycast IP-adresser, noe som gjør at "samme" DNS-tjener fins flere steder, typisk en i hver verdensdel.

I konfigurasjoner hvor en DNS-tjener er satt opp som en «caching DNS», altså at den kan gjøre fullstendige navneoppslag på egen hånd, henvises det direkte til rotsonen. Eksemplet under viser relevant utdrag fra konfigurasjonen som brukt i BIND:

Fil: named.conf

zone "." {
  type hint;
  file "/etc/bind/db.root";
};

Figuren under viser den hierarkiske strukturen inkludert rotsonen.

                   .               ← Rotsonen
                  / \
                no   org           ← Toppnivådomener
               /     /  \
    linuxguiden  debian  slashdot  ← Domener
          /        /      \
        www      www      www      ← Domener, subdomener eller tjener-/tjenestenavn

Oversikten over DNS-tjenerne som har rotsonen finner du med kommandoen dig:

$ dig +short ns .
M.ROOT-SERVERS.NET.
A.ROOT-SERVERS.NET.
B.ROOT-SERVERS.NET.
C.ROOT-SERVERS.NET.
D.ROOT-SERVERS.NET.
E.ROOT-SERVERS.NET.
F.ROOT-SERVERS.NET.
G.ROOT-SERVERS.NET.
H.ROOT-SERVERS.NET.
I.ROOT-SERVERS.NET.
J.ROOT-SERVERS.NET.
K.ROOT-SERVERS.NET.
L.ROOT-SERVERS.NET.

[rediger]