Fedora Core
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
Fedoraprosjektet er arvtakeren til Red Hat Linux og sponset av Red Hat Inc. Fedoraprosjektet har som mål å bygge en god og komplett linuxdistribusjon basert kun på fri programvare. Samtidig fungerer Fedora som grunnlag for Red Hat sine kommersielle produkter. Fedoraprosjektet er inndelt i flere underprosjekter, der det viktigste er Fedora Core.
| Innholdsfortegnelse |
|
2 Pakkesystem |
Fedora Core
Fedora Core, oftest bare omtalt som Fedora, er selve distribusjonen. Fedora Core utgis omtrent 2 ganger hvert år, til enhver tid er kun de 2 siste distribusjonene regnet som "levende", eldre distribusjoner vil ikke oppdateres. Fedora Core inneholder det meste en kan forvente av en linuxdistribusjon på fire CDer eller en DVD. Fedora Core er som navnet antyder kjernen i Fedoraprosjektet. På grunn av den hurtige utviklingen og den korte levetiden er Fedora Core mest egnet for skrivebordsbrukere, i Fedora Core får en rimelig balanse mellom ny funksjonalitet og stabilitet for en skrivebordsmaskin.
Fedora Extras
Fordi Fedora Core må få plass på en DVD, kan en ikke inkludere alt som finnes av fri programvare i Fedora Core. Fri programvare som ikke inkluderes i Fedora Core legges i Fedora Extras. Extras inneholder med andre ord alternativer til programvaren i Fedora Core samt programvare for spesielle tilfeller og programvare som av andre grunner ikke er inkludert i Fedora Core. Fordi Fedora Extras på samme måte som Fedora Core er underlagt amerikansk lovgiving kan patentert programvare ikke inkluderes i Extras.
Fedora Legacy
Den korte levetiden til Fedora Core, som bare er omtrent 14 måneder, gjør at man tvinges til å oppgradere ganske ofte. For brukere som av ulike grunner finner dette upraktisk ble Fedora Legacy-prosjektet startet. Fedora Legacy sørger for å rette kritiske sikkerhetsfeil og alvorlige bugs i Fedora Core-distribusjoner som er faset ut.
Historie
Det er selskapet Red Hat som står bak distribusjonen Fedora Core. Opprinnelig het Red Hats distribusjon «Red Hat Linux». Sommeren 2002 lanserte de en ny kommersiell variant som heter «Red Hat Enterprise Linux». Dette var ingen stor suksess, blant annet fordi den kommersielle og frie (gratis) utgaven var for lik. Begge disse distribusjon ble utgitt av Red Hat uten særlig hjelp og eller påvirkning utenfra. Sommeren 2004 bestemte de seg for å legge ned «Red Hat Linux» og lage en ny distribusjon som var mer åpen for påvirkning utenfra, og som hadde mye raskere oppdateringsfrekvens enn de tidligere distribusjonene. Det var en del og fram og tilbake om navn, samarbeidspartnere og hvordan man skulle «åpne opp» distribusjonen. Det endte med at man slo sammen (http://www.fedora.us/fedora-merge.html) gamle «Red Hat Linux» og Fedora Linux Project (http://www.fedora.us), som fikk navnet Fedora Project, som gir ut distribusjonen Fedora Core. I realiteten er imidlertid Fedora Core ganske lik «Red Hat Linux», da det meste av utvikling og avgjørelser fremdeles gjøres av Red Hats egne folk. Fedora Core danner også grunnlaget for «Red Hat Enterprise Linux», f.eks. er versjon 4 av «Red Hat Enterprise Linux» basert på «Fedora Core 3». Kvaliteten på distribusjonen er i høyeste grad på nivå med konkurrentene, det eneste store minuset med Fedora Core er den relativt korte levetiden på ett år. Fedora Legacy (http://www.fedoralegacy.org/) tar da over vedlikehold av distribusjonen. Med dagens rivende utvikling av Linux-programvare og -maskinvare kan den korte levetiden snarere være en fordel enn en ulempe, men det er opp til hver enkelt å avgjøre.
Fedora Core 1 (FC1, kodenavn Yarrow)
Ble sluppet 6. november 2003 og ble avsluttet og flyttet til Fedora Legacy prosjektet 20. november 2004. Oppgraderinger fra RedHat Linux 9 er automatisk oppgradering med yum, bedre laptop-støtte med ACPI og cpufreq og kjerne med støtte for NPTL. Det ble også sluppet en AMD64-versjon i mars 2004.
Fedora Core 2 (FC2, kodenavn Tettnang)
Den ble sluppet 18. mai 2004. De største nyhetene fra FC1 er 2.6-kjerne, GNOME 2.6, KDE 3.2.1, SELinux og Xorg-versjonen av X11. Mange brukere opplevde problemer med dual-booting med Windows XP ved oppgradering til FC2.
Fedora Core 3 (FC3, kodenavn Heidelberg)
FC3 ble sluppet 8. november 2004 for i386- og AMD64-arkitekturene. De største nyhetene denne gangen var 2.6.9-versjon av kjernen, Xorg 6.8.1, GNOME 2.8, KDE 3.3 og SELinux aktivert som standard.
Fedora Core 4 (FC4, kodenavn Stentz)
FC4 er den nyeste stabile utgaven av distribusjonen. Den ble sluppet 13. juni 2005 for i386, x86_64 (AMD64) og PPC. Den største nyheten i denne slippen er at Fedora Extras nå endelig er klart og inkludert i den forvalgte konfigurasjonen. Noen pakker som tidligere var inkludert i Fedora Core er flyttet til Fedora Extras. Annet nytt som kan nevnes er GCC 4.0, OpenOffice.org 2.0, støtte for fri java gjennom gcj og Eclipse 3.1, utvidet støtte for SELinux, og innebygget støtte for Xen. Kjernen er basert på 2.6.11 og i tillegg kommer GNOME 2.10 og KDE 3.4.
Fedora Core 5 (FC5, kodenavn Bordeaux)
Fedora Core 5 ble sluppet mandag 20. mars 2006 og inneholder mange endringer fra Fedora Core 4, blant annet en ny pakkeadministrator kalt pup. Inntil videre vil yum og det grafiske grensesnittet Yum Extender anvendes. I tillegg vil utvikling i .NET være tilgjengelig gjennom Mono. Ellers er følgende inne: GNOME 2.14, KDE 3.5.1, OpenOffice 2.0.2, Apache httpd 2.2, Xorg 7.0 (første modulære utgave), forbedringer i subsystemene SELinux og Xen. Det hele basert på en kjerne som ligger nært opptil en vanilla 2.6.16 kjerne.
Fedora Core 5 er nedlastbart fra blant annet følgende FTP-adresse:
ftp://ftp.uninett.no/linux/Fedora/core/5
Fedora Core 6 (FC6, kodenavn Zod)
Zod ble sluppet oktober 2006. Av nevneverdige nyheter finnes blant annet støtte for 3D-effekter på skrivebordet gjennom AIGLX og vindushåndtereren Compiz, siste verjon av GNOME (2.16) og forbedret installasjonprogram (Anaconda), som nå støtter eksterne pakkearkiver under installasjon. ftp://ftp.uio.no/linux/Fedora/core/6
Fedora 7 (F7, kodenavn Moonshine)
Moonshine ble 31. mai 2007, den store nyheten her er at Core og Extras (se historie over) er slått sammen og distribusjonen heter nå bare Fedora. En annen relatert nyhet er at byggeverktøyet for å sette sammen alle pakkene og andre nødvendige filer til en ferdig distribusjon er fri og åpen. Dette betyr at alle kan lage sin egen Fedora. Allerede etter noen uker er flere ulike Fedora tilgjengelig, blant annet Fedora Live CD, Fedora KDE, Fedora, Fedora Everything og MythDora (MythTV med grunnlag i Fedora). Ellers er de vanlig oppdateringene på plass med fersk GNOME; KDE, glibc, gcc, kernel. Og endelig GNU Emacs 22.
Rawhide
Dette er den løpende distribusjoen til Fedora Core; all utvikling foregår her. Du finner denne utgaven under development på FTP-tjenerne.
Pakkesystem
Fedora benytter seg av RPM-pakker og pakkestyreren yum. Red Hats verktøy, up2date, følger også med, og kan brukes om du velger det. Du kan også velge å bruke en portet versjon av Debians pakkestyrer, apt-rpm.
Yum følger med Fedora. I Fedora Core 1 og 2 var yum ganske treg, da den sjekket såkalte headerfiler veldig ineffektivt (ved å sammenligne headerfil for headerfil (flere tusen i tallet)). Fra og med Fedora Core 3 er dette fikset: Nå bruker nemlig yum kun noen få metafiler som ligger i katalogen repodata på tjenerne. Yum har videre støtte for multilib (32 og 64 bits applikasjoner på samme system); apt håndterer ikke dette like bra.
Fra og med Fedora Core 4 er Fedora Core og Fedora Extras med i den forvalgte konfigurasjonen. Det er også gjort grunnleggende endringer i hvordan en konfigurerer pakkekilder i Yum. Hver pakkekilde har nå sin egne konfigurasjonsfil i /etc/yum.repos.d/. Konfigurasjon av selve yum-klienten ligger i /etc/yum.conf. Det anbefales ikke å endre på de forvalge innstillingene.
Multimedia
I flere av multimedieapplikasjonene som følger med Fedora, som XMMS og Rhythmbox, er støtten for MP3-formatet fjernet. I stedet er det lagt inn en MP3-placeholder-plugin, som gjør at du ikke får spilt av MP3-filer. De har gjort det slik på grunn av frykt for søksmål grunnet patenter på MP3-formatet, og for å oppfordre til bruk av frie formater som Ogg Vorbis og FLAC.
Det er imidlertid brukergrupper og enkeltpersoner (mange av dem er basert i Europa, som har en annen og noen tilfeller mer liberal patentpolitikk enn USA) rundt Fedora-prosjektet som har lagd RPM-pakker som sømløst lar seg installere i systemet. Vær oppmerksom på at de tre største tredjeparts pakkekildene ikke bør brukes samtidig. Disse tilbyr pakker som Fedora ikke kan, vil eller ønsker å tilby offisielt:
- livna.org (http://rpm.livna.org/) For å legge til, installér denne filen (http://rpm.livna.org/livna-release-5.rpm) (FC 5)
- RPMforge (http://rpmforge.net/) For å legge til, installér denne filen (http://ftp.freshrpms.net/pub/freshrpms/fedora/linux/5/freshrpms-release/freshrpms-release-1.1-1.fc.noarch.rpm) (FC 5)
- ATrpms (http://atrpms.net/) ATrpms tilbyr ikke multimediapakker.
Når en har lagt til pakkekilden, kan en installere mp3 støtte til diverse programmer på denne måten:
Rhythmbox (musikkavspiller), Sound-Juicer (CD-ripper), Amarok m.fl:
yum install gstreamer-plugins-mp3
XMMS:
yum install xmms-mp3
Beep Media Player:
yum install bmp-mp3
K3B (CD-brenning) og andre KDE-programmer:
yum install kdemultimedia-extras
Du kan installere en videoavspiller for GNOME-skrivebordet på følgende måte:
rpm -e totem && yum install totem-xine
En videoavspiller spesielt for KDE-skrivebordet:
yum install kaffeine
Videoavspilleren VideoLan Client kan installeres på følgende måte:
yum install vlc
På mange vevsider brukes Flash for å vise multimediainnhold. Dersom man er interessert i slikt innhold, kan støtte for denne teknologien oppnås ved
rpm -ivh http://sluglug.ucsc.edu/macromedia/rpm/RPMS.macromedia/flash-plugin-7.0.25-1.i386.rpm
Ellers oppdager Fedora Core fra og med Core 3 de fleste digitalkameraer, skrivere og skannere uten problemer. Husk å aktivere Plug and Play og USB i BIOS hvis dette ikke allerede er aktivert.
Norske tegn
Standard tegnsett i Fedora Core er det moderne UTF-8. En del støter på større eller mindre problemer på grunn av dette når det gjelder norske særtegn. Eksempler på dette er at norske tegn i e-post- og IRC-klienter kan bli seende slik ut: Ã¥. For å fikse dette, følg instruksjonene i artikkelen «Norsk oppsett».
Installasjonsveiledning
Starte installasjonen
Framgangmåten for å starte installasjonsprosessen avhenger av hvordan installasjonen skal foregå. Her blir installasjon fra CD/DVD og FTP-tjener gjennomgått. Det finnes også andre alternativer (harddisk, NFS, PXE-boot, minnepinne osv.).
Installasjon fra CD
Først må du laste ned de fire .iso-filene eller den ene DVD-.iso-fila, dersom du har DVD-brenner. For Fedora Core 3 finner du disse filene på Uninetts speil (ftp://ftp.uninett.no/linux/Fedora/core/3/i386/iso/); du vil ha filene FC3-i386-discX.iso, der X = 1, 2, 3 og 4, eller FC3-i386-DVD.iso for DVD. SRPMS-filene er kun kildekode som du ikke trenger (i denne omgang). Disse brenner du på CD/DVD. Husk å brenne det som en ISO-fil, dvs. et bilde av en CD-plate (det er ikke meningen å brenne .iso-fila du laster ned direkte på CD-en som en ISO-fil; den må «pakkes ut», noe som gjøres av brenneprogrammet). Når du leser innholdet på CD-en, skal det dukke opp mange filer, ikke kun én .iso-fil. Når du så har brent disse fire CD-ene, putter du inn den første og starter PC-en på nytt. (Hopp over neste avsnitt dersom du ikke skal installere over nett.)
For og installere med Reiserfs, start cd'n slik:
#linux selinux=0 reiserfs
Nettbasert installasjon
Hent ned fila boot.iso fra Uninetts speil (ftp://ftp.uninett.no/linux/Fedora/core/6/i386/iso/). Dette en er såkalt .iso-fil. Brenn denne fila på CD. Start maskina på nytt med den nybrente CD-en i, og installasjonen begynner. Dersom du ikke bruker DHCP for nettverkskonfigurasjon, må du ha følgende informasjon klart:
- IP-adresse,
- nettmaske,
- standard gateway og
- IP-adresse til navnetjener.
Du velger
- FTP som installasjonsmetode,
velger
- ftp.uninett.no som FTP-tjener
og oppgir
- linux/Fedora/core/4/i386/os
som Fedora-katalog når du blir spurt om dette.
Installasjon
Når du nå har fått startet installasjonen, blir du presentert for en god del valg; de fleste avgjørelsene du må ta er enkle. Det mest kompliserte valget er partisjonering. Partisjonering er en oppdeling av harddisken(e) i maskinen. I hver enkelt partisjon lever det et filsystem. Hver partisjon kan bare ha ett filsystem. Dersom man har flere operativsystemer på samme harddisk, må de ha egne filsystemer (og dermed egne partisjoner). Du må med andre ord lage (minst) én partisjon som Fedora kan ha sitt filsystem på. Dersom du bare skal ha Fedora på maskinen, er det enkelt: Da velger du bare en ferdig oppsatt partisjonering, og Fedora ordner alt selv. Dersom du har andre operativsystem på maskinen fra før som du vil beholde, må du sørge for å ha upartisjonert plass eller en partisjon du ikke bruker som kan Fedora kan få og ta i bruk. Dette må du ordne med før du starter installasjonen. Du må da velge Tilpasset når du blir spurt om partisjoneringmetode under installasjonen. Det er mange måter å partisjonere på, men du bør lage minst tre partisjoner:
-
/for systemet -
/homefor brukerfiler -
swap(for Linux' virtuelle minne)
Du trenger ikke å gjøre noe spesielt for å kunne starte et operativsystemet som ligger på maskinen fra før, da Fedora normalt sett vil oppdage at disse er installert, og så sette opp en meny hvor du kan velge hvilket operativsystem du vil starte. Dette gjøres av oppstartslasteren GRUB.
Ved spørsmål om pakkevalg er det et par ting å få med seg:
- Det er som regel en god idé å installere alle «hovedgruppene» under utviklingsverktøy
- Ikke legg inn tjenere med mindre du har tenkt å bruke dem
Husk at du senere enkelt kan oppdatere og installere programvare fra Internett via pakkestyreren yum.
Når installasjonen er ferdig, kommer den til å starte maskinen på nytt (når du trykker «omstart»). Når den kommer opp igjen, vil du bli spurt om blant annet oppretting av brukere. Lag en bruker til deg selv, og eventuelt en til andre familiemedlemmer og venner. Husk at å gjøre vanlig ting som administratorbrukeren root er en uting, da man sitter med unødvendig mye rettigheter.
Dersom maskinen er på nett, er det første du bør gjøre – etter at du har fått logget inn – å erstatte inneholdet i fila /etc/yum.conf med forslaget som er gjengitt over. Deretter gir du kommandoen
yum update
Dette vil oppdatere alle pakkene på systemet til siste (trygge) versjon. Så kan du starte programmet ntsysv slik:
ntsysv --level 5
Dette programmet kan brukes til å bestemme hvilke tjenester maskinen skal kjøre. Trykk F1 for å få informasjon om hver enkelt tjeneste. De fleste tjenestene kan fjernes; de eneste som må kjøre er syslog og xfs. I tillegg vil man i de fleste tilfeller ha disse tjenestene påskrudd:
- cpuspeed (kun på datamaskiner der frekvensen på CPU kan justeres)
- crond
- CUPS (dersom man vil ha utskrift)
- haldaemon
- iptables (brannvegg)
- messagebus
- network (dersom man ønsker nettforbindelse)
- readahead
- readahead_early
Installere Rawhide
Kjapp veiledning for dem som vil leve litt utrygt og kjøre Fedora Rawhide.
Last ned boot.iso herfra (ftp://ftp.uninett.no/linux/Fedora/development/i386/os/images/)
Brenn til CD, boot med CD-en i og start installasjonen.
Oppgi
- ftp.uninett.no som FTP-tjener
og
- /linux/Fedora/core/development/i386/ som Fedora-katalog
under installasjon.
Kjør
yum update
ofte; nye oppdateringer tikker inn daglig. Enkelte ganger brekker ting, anbefalt lesestoff er da fedora-devel (https://listman.redhat.com/mailman/listinfo/fedora-devel-list) og fedora-test (https://listman.redhat.com/mailman/listinfo/fedora-test-list).
Se også
Eksterne ressurser
- ftp://ftp.uninett.no/linux/Fedora
- ftp://ftp.uninett.no/linux/Fedora-contrib
- ftp://ftp.uninett.no/linux/apt
- fedoraproject.org
- Uoffisiell Fedora F.A.Q. (http://fedorafaq.org/)
- FedoraForum.org (http://www.fedoraforum.org/)
