Mozilla Firefox

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

(Omdirigert fra Firefox)

Denne artikkelen skal være objektiv. Se «Bytt til Firefox» for grunner til å bytte til Firefox.

Firefox-skjermbilde

Mozilla Firefox (tidligere kjent som Phoenix, og så midlertidig som Mozilla Firebird) er en nettleser utviklet av Mozilla Foundation og hundrevis av andre frivillige.

Med Firefox håper Mozilla Foundation å utvikle en liten, rask, enkel og svært utvidbar nettleser (seperat fra den større Mozilla-applikasjonssamlingen). Firefox har blitt hovedfokuset for Mozilla-utviklingen og når man mener den er klar for det, vil den bli den offisielle nettleseren fra Mozilla-prosjektet, og inngå i en ny applikasjonssamlingen sammen med e-postklienten Mozilla Thunderbird og den personlige informasjonshåndtereren Mozilla Sunbird.

Innholdsfortegnelse

4.1 Beskrivelse av programvinduet
4.2 Menyen

5 Utvidelser

5.1 Utvidelser med egne artikler i Linuxguiden
5.2 Andre

6 Eksterne ressurser

[rediger]

Historie

Firefox-prosjektet begynte som en eksperimentell gren av Mozilla-prosjektet av Dave Hyatt og Blake Ross. De oppfattet Mozillas nettleserprosjekt som for preget av Netscapes kommersielle krav. I tillegg likte de ikke Mozillas fokus på å stadig legge til nye funksjoner, uten å ha noe réellt mål. Nåværende prosjektleder (november, 2004) er Ben Goodger.

[rediger]

Navnet

Prosjektet som ble Firefox startet som en eksperimentell gren av Mozilla-samlingen kalt «mozilla/browser». Prosjektets grunnleggere hadde opprinnelig som mål å skape den best mulige nettleseren for Microsoft Windows. Etter tilstrekkelig utvikling ble en førsteutgave lagt ut for offentlig testing i september 2002 under navnet «Phoenix».

Navnet «Phoenix» ble beholdt til 14. april 2003 da det ble endret på grunn av en varemerkekonflikt med BIOS-produsenten Phoenix Technologies. Det nye navnet —«Firebird»— fikk blandet mottakelse. Sent i april samme år bestemte Mozilla Foundation at nettleseren skulle refereres til som «Mozilla Firebird» for å unngå forvirring med databasetjeneren Firebird. Langvarig press fra Åpen kildekode-miljøet tvang frem enda et navneskifte, og den 9. februar 2004 ble Mozilla Firebird omdøpt til «Mozilla Firefox».

Dette navnet ble valgt for sin likhet til «Firebird», men også for sin unikhet i dataindustrien. For å forsikre seg mot at enda et navneskifte ikke skulle bli nødvendig, begynte Mozilla Foundation prosessen med å registrere Firefox som et varemerke i USA i desember 2003.[1] (http://tarr.uspto.gov/servlet/tarr?regser=serial&entry=78344043)

[rediger]

Utvikling

Mozilla Firefox tar vare på kryssplattformnaturen til den opprinnelige Mozilla-nettleseren, ved bruk av brukergrensesnittspråket XUL. XUL gjør det mulig å utvide nettleserens evner gjennom bruken av temaer og «utvidelser» (som er Mozilla-lingo for plug-ins). Flere var bekymret over sikkerheten rundt installasjonsprosessen til disse utvidelsene, og ved slippet av Firefox 0.9 åpnet prosjektet Mozilla Update, en nettside med «godkjente» temaer og utvidelser.

Bruken av XUL skiller Firefox fra andre prosjekter som bruker Mozillas Gecko-rendreringsmotor, slik som Galeon, Epiphany, K-Meleon og Camino, som alle bruker spesielle grensesnitt tilhørende sine respektive plattformer.

Man ser for seg at fremtidige versjoner av Mozilla kommer til å bestå av Mozilla Firefox sammen med Mozilla Thunderbird, en e-postklient bygget på lignende prinsipper som Firefox: å erstatte den nåværende alt-i-ett-applikasjonssamlingen kjent som «Mozilla» (tidligere kjent under kodenavnet SeaMonkey). Etterhvert kommer alt offisielt arbeid i Mozilla Foundation til å være fokusert på en enkeltstående nettleser og e-postklient, men stiftelsen forventer at individuelle og kommersielle brukere kommer til å fortsette å vedlikeholde SeaMonkey-applikasjonssamlingen. Mozilla Firefox fjernet mye av egenskapene og mye av brukergrensesnittet fra SeaMonkey-samlingen, fordi man mente disse delene var «bloat».

Forretnings- og IT-konsulentselskapet American Management Systems (AMS) kategoriserte i februrar 2004 Mozilla Firefox (da Firebird) som et «Tier 1»-Open Source-produkt. Dette betyr at AMS anser nettleseren som best i sin kategori, risikofri og teknisk sterk.

[rediger]

Markedsaksept

Aksepten av Firefox i nettlesermarkedet har skjedd hurtig, særlig i lys av dominansen til Microsofts Internet Explorer. I følge en artikkel i Tom's Hardware Guide[2] (http://www.tomshardware.com/hardnews/20040916_174915.html) i september 2004, rapportere analysebyrået Websidestory at 5,2% av web-brukerne bruker Firefox eller Netscape. Dette var en økning på 1,7% siden juni, og Internet Explorer hadde mistet 1,8% markedsandel i samme periode, ned til 93,7%. I følge Mozillas markedsføringsside, har flere enn 3 millioner mennesker lastet ned Firefox 1.0PR innen de første 19 dagene etter denne versjonen var sluppet. 24. oktober 2004 var dette tallet oppe i over 6 millioner.

Mye av populariteten til Firefox er et resultat av de senere tiders store mengder oppdagede sikkerhetssvakheter i Internet Explorer, slik at mange brukere ser seg om etter tryggere alternativer. Pressens positive omtale av Firefox har økt mye etter at Microsoft har brukt lang tid på å rette opp i kjente, alvorlige sikkerhetshull.

Populariteten kan sannsynligvis også tilskrives en aktiv markedsføringskampanje kalt «Spread Firefox»[3] (http://www.spreadfirefox.com) (Spre Firefox). Denne kampanjen oppfordrer sine brukere å legge til «Get Firefox»-lenker på sine nettsider eller e-poster, og de blir gitt «vervepoeng» som motivasjon. De topp 250 ververne er listet på siden [4] (http://www.spreadfirefox.com/?q=affiliates/top250). Det finnes også blogger og fora der man diskutere markedsføringsteknikker.

[rediger]

Bruk av Firefox

[rediger]

Beskrivelse av programvinduet

Programlinjen - oppe i «vindusrammen». Viser sidetittel, programmets navn, og har knapper for å minimere, gjenopprette/maksimere eller lukke programvinduet, avhengig av hvilken vindusbehandler man bruker.

Menylinjen - rett under programlinjen. Til venstre er alltid Fil-menyen, deretter Rediger-menyen («Edit»), så programspesifikke menyer og til ytterst til høyre er Hjelp-menyen.

Verktøylinjen - ofte brukte funksjoner tilgjengelig med ett klikk. Fra venstre: bla tilbake, bla frem igjen, last siden på nytt, stopp lasting og hjemmeside. Rekkefølgen på disse kan tilpasses ved å høyreklikke på knappeområdet og velge «Endre ...». Verktøylinjen inneholder også adresselinjen:

Adresselinjen - her skrives adressen til ressurser på formatet protokoll://domenenavn_eller_IP-adresse/resten_av_adressen_til_ressursen. Eksempel: http://www.linuxguiden.no/index.php innbærer at nettleseren forsøker å snakke HTTP på port 80 til maskinen som svarer på navnet www.linuxguiden.no og ber om ressursen index.php. Hvis du ønsker å utveksle sensitiv informasjon (f.eks. banktransaksjoner), og serveren støtter det, bør det stå https:// som protokoll. Da utveksler nettleseren og serveren informasjonen kryptert (SSL, TLS o.l.) på serverens port 443. Andre vanlige protokoller er File Transfer Protocol (FTP), ftp://.

Bokmerker - ofte brukte ressurser. Firefox bruker fellesbetegnelsen Live Bookmarks for ulike formater for nyhetsmating. Se etter om Firefox viser en liten oransje knapp nede til høyre på statuslinjen når du besøker f.eks. en avis. Dette innebærer at webserveren tilbyr nyhetsmating (newsfeed), og ved å ta den i bruk som en bokmerkeknapp får du se f.eks. en meny over hvilke overskrifter webplassen tilbyr akkurat nå. En avis har som regel mange titler, og med Live Bookmarks kan du velge den som interesserer deg, klikke på den - uten å måtte gå omveien om hele forsiden med reklame og andre bilder.

Arkfaner - Firefox kan åpne nye sider på egne ark («tabs» på engelsk).

Hovedvindu - viser ressursen du har bedt om, som oftest en webside. Det er verdt å merke seg at noen webplasser fortsatt bruker inndeling av vinduet i rammer («frames») og dermed kan laste ulike ressurser i hver ramme. Utskrift av ønsket ressurs betinger at riktig ramme har fått fokus ved å klikke i den.

Statuslinjen - forteller deg hva Firefox holder på med, om noe.

[rediger]

Menyen

Mange av menyvalgene til Firefox vil være kjent kost for de fleste som har brukt en nettleser før. Likevel er det noen valg som er nyttige å være klar over:

Norsk	Engelsk	Beskrivelse
Rediger → Innstillinger	Edit → Preferences	Innstillinger for Firefox
Verktøy → Utvidelser	Tools → Extensions	Utvidelser: oversikt, installering, oppdatering, fjerning
Verktøy → Temaer	Tools → Themes	Velg, installer eller fjern tema

[rediger]

Utvidelser

Søkemotor for Linuxguiden (http://linuxguiden.no/ff_plugin)

[rediger]

Utvidelser med egne artikler i Linuxguiden

Adblock – utvidelse som lar deg spesifisere regulære uttrykk for blokkering av reklame.

[rediger]

Andre

Sage – en RSS-leser.
WebDeveloper (http://www.chrispederick.com/work/firefox/webdeveloper/), en nyttig utvidelse om man jobber med websider
Smoothwheel (http://smoothwheel.mozdev.org/) – gjør scrolling av sider mykere.
Calendar-plugin (https://update.mozilla.org/extensions/moreinfo.php?id=208&vid=525) som støtter iCalendar.