GNU/Linux
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
Denne artikkelen fokuserer på hva GNU/Linux er for en ikke-teknisk gjennomsnittsbruker. For en mer teknisk beskrivelse av kjernen, se Linux-kjernen.
| Innholdsfortegnelse |
GNU/Linux er et operativsystem
Hovedartikkel: Operativsystem
GNU/Linux er et operativsystem som består av svært mange programvarekomponenter, som vi kommer tilbake til. Kort oppsummert er et operativsystem det som gjør programvaren i stand til å snakke med maskinvaren.
GNU/Linux er Fri programvare
Hovedartikkel: Fri programvare
GNU/Linux er fri programvare. Fri programvare er kort fortalt programvare hvor vi som brukere har full tilgang til oppskriften til programmet og kan gjøre hva vi vil med den, gitt at vi ikke fratar andre den samme retten. Begrepet er tuftet på fire grunnleggende friheter:
- Friheten til å bruke programmet som en vil
- Friheten til å få se kildekoden til programmet
- Friheten til å modifisere denne kildekoden etter egne behov
- Friheten til å dele disse endringene med andre
Dette gir oss brukere rettigheter og full kontroll over programvaren vi bruker, i motsetning til proprietær («godseid») programvare, som stort sett fratar deg alle rettigheter (les gjerne lisensavtalene til for eksempel Microsoft Windows til sammenlikning).
Denne modellen har gjort det mulig for flere millioner (!) utviklere verden over å utvikle programvare, som kan lastes ned og brukes fritt.
Friheten gjelder altså ikke prisen på programvare, men den individuelle og kollektive muligheten til å fritt bruke, endre og videredistribuere endringer i programvaren.
Distribusjoner
Hovedartikkel: Distribusjoner
Et GNU/Linux-system består av svært mange programmer – flere hundre. Å laste ned hver enkelt programvarekomponent og sette det sammen til et operativsystem er mulig, men det er en svært omstendelig og tidkrevende prosess. (Analogi: Å sette sammen GNU/Linux er som å bygge et hus, ned til hver minste detalj.)
For å bøte på dette, kommer operativsystemet GNU/Linux oftest i form av en distribusjon. En distribusjon er en samling programvare, satt sammen på en måte som gjør det enkelt å installere, vedlikeholde og bruke, selv om man som regel alltid vil gjøre noen småtilpasninger selv. (Analogi: Å installere og bruke en GNU/Linux-distribusjon er som å kjøpe et ferdig hus og male veggene med sitt eget fargevalg.)
Forskjellige distribusjoner tilfredsstiller forskjellige krav. Noen er beregnet på tjenere – andre på arbeidsstasjoner.
Fordeler med GNU/Linux
Se også «fri programvare»
En fordel som mange legger merke til, er at GNU/Linux er gratis, men det er på ingen måte den største fordelen. Det er en vanlig misforståelse at GNU/Linux er gratis, og det har nok smittet en del over fra det faktum at «free software» kan bety «gratis programvare» på engelsk, så i engelske artikler legges det stadig vekt på «Linux is free as in speech – not as in beer».
- GNU/Linux er et fritt operativsystem. Det vil si at du som bruker har full bruksrett til all programvaren, og du har tilgang til kildekoden. Du kan dermed gjøre akkurat hva du vil, og du kan tilpasse og forbedre programvaren, dersom du har behov og kompetanse til det. I proprietære operativsystemer er du avhengig av at en tredjepartsleverandør fikser feilene.
- GNU/Linux er gratis eller svært billig. Med GNU/Linux-systemer sparer du mye penger på lisenskostnader, men husk at lisenskostnader som oftest er den minste utgiftsposten i store systemer! Også med GNU/Linux vil du trenge kundestøtte og kompetente driftsfolk. Flere uavhengige rapporter viser i de aller fleste tilfeller at GNU/Linux er billigere på alle tre enn de fleste konkurrenter – da i hovedsak Windows.
- Svært mye fri programvare er tilgjengelig. I en stor GNU/Linux-distribusjon får du med flere tusen programmer, blant annet kontorprogramvare, bilderedigeringsprogrammer, databaseservere og mye annen programvare man ellers må kjøpe fra tredjepartsleverandører. Mange av programmene er skrevet eller forbedret av forskere rundt om i verden, som er GNU/Linux- og fri informasjonsflyt-entusiaster. Med GNU/Linux er det helt lovlig å kopiere programvare fra venner – det oppfordres!
- Svært få virus og et generelt mer sikkert system. En fornuftig GNU/Linux-distribusjon kommer med svært få eller ingen tjenester kjørende og med en streng brannmur – dvs. at det er svært mye mindre sjanse for å bli angrepet av ormer og bli infisert av virus. På en annen side har selvfølgelig GNU/Linux-systemer, i likhet med alt annet, også feil, og GNU/Linux-systemer må også holdes oppdatert.
- Ingen spionprogramvare – dvs. skjult programvare som følger med annen programvare for å for eksempel vise deg reklame. Med fri programvare er slikt umulig å gjemme – alt fra titalls til titusenvis av utviklere ser igjennom og godkjenner koden.
- GNU/Linux er en glimrende plattform for utvikling – utviklerverktøyene som brukes for å utvikle GNU/Linux er fritt tilgjengelige.
- Med Linux kan du gi gammel maskinvare et nytt liv! Gamle maskiner kan for eksempel brukes som brannmurer, tynnklienter (se for øvrig Skolelinux) eller som lekemaskiner for å lære seg noe nytt. Dette er fordi Linux er et svært raskt og effektivt operativsystem. Det er utrolig hva du kan gjøre med den gode, gamle, første maskinen du hadde. :)
Ulemper med GNU/Linux
- GNU/Linux er annerledes, og folk må lære seg et nytt system. På den annen side er dette noe som gjelder alt – også når man for eksempel skal gå fra GNU/Linux til et annet system. En undersøkelse viser at barn som aldri har brukt noe konkurrerende operativsystem, ikke har noen problemer med å bruke GNU/Linux.
- Svært få har kompetanse på GNU/Linux – relativt sett.
- Bruk av kommandolinja er kryptisk. Mange nye brukere frykter kommandolinja. På den annen side vil de som lærer seg å bruke den elske den, fordi den gir brukeren ubegrenset mulighet til å utføre de oppgavene han/hun ønsker. Til de fleste vanlige bruksområder er grafiske verktøy utviklet, så man behøver ikke å røre kommandolinja.
- Varierende kvalitet på dokumentasjon og også på en del av programvaren som er tilgjengelig. Selv om programvaren ofte fungerer tilfredsstillende, er den ikke nødvendigvis like polert som lukket programvare ofte vil være. Dette blir gjort godt igjen av at mye av programvaren er under kontinuerlig utvikling, noe som fører til at feil og mangler raskt blir rettet på.
Navnekontroversen
Rent teknisk er «Linux» kun kjernen i operativsystemet som ofte kalles GNU/Linux. Rundt denne ligger et stort antall små programmer og biblioteker som er utviklet i stor grad under GNU-prosjektet. Mange mener GNU/Linux er den mest korrekte benevnelsen på et Linux-system. Richard M. Stallman er en av de fremste forkjemperne for at systemet skal kalles nettopp GNU/Linux. Det er derimot blitt svært vanlig å referere til det hele som «Linux», og Linus Torvalds selv mener at det ikke er noen grunn til å kalle systemet GNU/Linux med mindre man har en GNU-basert distribusjon.
På den annen side er det imidlertid svært viktig å framheve det arbeidet GNU og Free Software Foundation har gjort for å promotere fri programvare. Det er derfor fornuftig å alltid minne folk på at det faktisk er GNU/Linux som er den totale benevnelsen på systemet.
Historie
Den første versjonen av kjernen til GNU/Linux ble utviklet av Linus Torvalds, etter å ha tatt et UNIX-kurs og blitt begeistret over hvordan det fungerte og var bygd opp. Etter kurset kjøpte Linus seg en personlig datamaskin og installerte UNIX-klonen Minix. Linus fant fort ut at Minix ikke var noe for ham; han ville ha den ekte varen og ikke noen begrenset klone. Dermed begynte han utviklingsarbeidet på Linux.
Linus begynte arbeidet på Linux i 1991. I begynnelsen var det kun et prosjekt for å bli bedre kjent med hvordan 386-brikken fungerte. Etter hvert ballet det på seg og ble til et prosjekt for å utvikle et operativsystem.
Etter en rekke utgivelser og koordinering via nyhetsgrupper o.l. ble versjon 1.0 sluppet den 14. mars 1994. Selv sier Linus at det var først versjon 1.2 som virkelig var stabil. Den ble sluppet i mars 1995.
Etter dette gjorde kjernenummereringen ett stort hopp pga. endringer og tillegg. Linux 2.0 var langt bedre på nettverk, og den hadde også støtte for Symmetric Multi Processing, altså bruk av flere prosessorer. Også andre deler av kjernen ble optimalisert med tanke på ytelse.
Over tid har mange mennesker bidratt til kildekoden til Linux. Selv om Linus blir sett på som dens far og skaper, er det viktig å få frem at mesteparten av koden er et resultat av et åpent kildekodeprosjekt med flere tusen utviklere som gjennom tidene har bidratt til å skape det systemet vi har i dag. Sentrale Linux-figurer har kanskje først og fremt et organiserings- og avgjørelseansvar, i tillegg til å bidra med kode der det er nødvendig.
Vi er nå oppe i kjerneversjon 2.6.
