Installere programmer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
| Innholdsfortegnelse |
Installasjon
Installasjon av programmer kan gjøres på flere måter, man kan for eksempel laste ned kildekoden og kompilere (oversette til maskinlesbar kode). Men den beste måten er å bruke distribusjonens pakkestyrer, denne laster ned og installerer programmet automatisk (og eventuelle avhengigheter).
 | Du bør alltid bruke pakkestyreren for å opprettholde stabiliteten og kompatibiliteten til alle de forskjellige programmene som allerede er installert på ditt system. Må du likevel installere fra kildekode, kan det være verdt å ta en titt på programmet CheckInstall |
Legger du inn sentrale biblioteker som f. eks. glibc kan du risikere å måtte reinstallere systemet fordi programmene du bruker ikke finner riktig versjon av glibc lenger, eller at noe er gått galt under kompileringen.
Installasjon via pakkestyrer
Hver distribusjon har en egen pakkestyrer. Se dokumentasjonen for pakkestyreren din for informasjon om hvordan de virker. Man bør alltid installere programmer via distribusjonens pakkestyrer. Dette sørger for et mer oversiktlig system, hvor det blir lettere å holde orden på installerte pakker, avhengigheter og lignende. Det gjør det også vesentlig mye enklere å avinstallere programpakker hvis ønskelig.
Installasjon fra tar-filer
Tar-filer er vanlige for å få mindre filer. Les mer om tar her
Vanligvis legges filer ut i tar.gz eller tar.bz2.
- Pakke ut fra tar.gz
tar -xzvf filnavn.tar.gz
- Pakke ut fra bzip2 filer
tar -xjvf filnavn.tar.bz2
Så er det bare å gå inn i mappen som blir laget (cd filnavn eller noe), og følge bruksanvisningen for å kompilere fra kildekode
Kompilering fra kildekode
For å kompilere noe bør man alltid lese dokumentasjonen som følger med. Normalt er to filer, README og INSTALL, inkludert i kildekoden.
Generelt er imidlertid tre kommandoer nok for å installere et program:
#./configure#make#make install
./configure - kjører skriptet configure, som lager en eller flere filer ved navn Makefile. En Makefile bestemmer hva som skal kompileres og hvordan, og i mange programmer opprettes det en Makefile også i flere av underkatalogene. './'-prefixet foran configure betyr at skriptet skal kjøres fra den katalogen du står i.
./configure --help - kan ofte være lurt å kjøre, her får du opp mange valg, f.eks. installasjonsplassering, funksjoner som skal være med i programmet, eventuelle eksterne biblioteker som skal inkluderes, og mye mer.
make - leser Makefilene og kompilerer programmet.
make install - leser også Makefilene og installerer programmet til den plassen som ./configure spesifiserte. Hvis ikke noe ble valgt er /usr/local som oftest standard installasjonsplassering.
Husk at du alltid bør lese INSTALL- og/eller README-filen i rotkatalogen til programmet, for mer info om kompilering.
Bygge egne pakker
Noen distribusjoner bruker veldig gamle versjoner av enkelte applikasjoner, og enkelte har bare ett lite pakkeutvalg. Ved å bygge pakken selv, får man ikke samme de «automatiske» sikkerhets- avlusingsoppdateringene som de fleste pakkestyrere har å tilby. Og har heller ikke samme garantien for stabiliteten, eller at den vil virke uten feil. Men dette er likevel en adskillig bedre metode enn den ovenstående (vi risikerer det samme der), men vi bruker nå pakkestyreren og vi minker problemer ved avinstallering og senere oppdateringeringer betraktelig.
Fremgangsmåten for å bygge en pakke, varierer noe fra distribusjon til distribusjon. Den generelle fremgangsmåten er at man bygger fra kildekode, gir noen oppsjoner til configure, for så å legge pakken i ønsket struktur i en typisk builds-katalog.
#./configure --prefix=/usr --sysconfdir=/etc --localstatedir=/var#make#make install DESTDIR=/builds
Videre har hver distribusjon visse kriterier for hvordan pakken skal bygges, og prosessen avsluttes med at man bruker distribusjonens verktøy for sette sammen pakken til en fil, som kan installeres med pakkestyreren.
| Oppskriften ovenfor er svært forenklet, og beskriver bare noe av teorien bak byggingen. I praksis kan dette variere mye fra distribusjon til distribusjon, og oppfattes som veldig komplekst av enkelte brukere. Verktøy som CheckInstall, vil være til stor hjelp for mange. |
Slackware er en distribusjon der det er svært aktuellt å bygge egne pakker. Også her er CheckInstall ett hett tips, men mer erfarne brukere bruker Slackwares eget verktøy for å bygge pakker; makepkg. Dette gjøres ofte sammen med ett buildscript, som er ett script skrevet i bash som utfører byggingen av pakken. Dette gjør at det går mye kjappere å bygge en nyere versjon av pakken ved ett senere tidspunkt.
Fjerning av programmer
For å fjerne programmer bør du bruke pakkestyreren til distribusjonen din.
Har du lagt inn programmet fra kildekode er dette ofte vanskelig og med store programpakker tilnærmet umulig (Ok, ingenting er umulig i Linux), og må gjøres for hånd. Du må altså manuelt slette hver enkelt fil som make install la inn. Vær forsiktig så du ikke sletter noe viktig!
Er du skikkelig heldig har utviklerne av programmet lagt inn en avinstalleringsfunksjon i Makefilene,
make uninstall, men dette er heller sjeldent.
