Minnepinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

Minnepinnen (også kalt minnepenn, USB-nøkkel, USB-minne eller USB-masselagringsenhet) er et lagringsmedium i likhet med minnekort, men minnepinnen er mer avlang og bruker en USB-port til å overføre data. Den har ingen bevegelige deler og er derfor helt lydløs i bruk.

En minnepinne har ofte tilleggsfunksjoner som MP3-spiller, diktafon eller FM-radio og smelter da sammen med flere andre apparater av lignende art.

Minnepinnen er skrivbar, bærbar, billig, liten, robust og lett å ta i bruk. Den har derfor blitt meget populær og utbredt. Den finnes i dag (2007) i vanlig salg med en kapasitet på mellom 512 MB og 16 GB.

NB: Noen kaller, noe forvirrende og feilaktig, også Memory Stick for minnepinne, men dette er en type minnekort utviklet av Sony.

[rediger]

Historie

Minnepinnen ble oppfunnet i 1998 av IBM som en erstatning for disketten, som bare har en kapasitet på 1,44 MB, mens for eksempel en CD-ROM har 700 MB. Til bilder og lydfiler er 1,44 MB alt for lite, mens det holder for tekstdokumenter.

De første minnepinnene var på 8 MB, mens de minste man nå får i Norge i vanlig handel er på 64 MB.

I 2003 hadde de fleste minnepinner et USB 1.0/1.1-grensesnitt og en overføringshastighet på 1.5 Mb/s eller 12 Mbit/s. I 2004 kom minnepinner med USB 2.0. Selv om USB 2.0 kan gi opptil 480 Mbit/s, så begrenses overføringshastigheten likevel av båndbredden på selve flash-minnet (lagringsdelen). Denne har en lesehastighet på 100 Mbit/s og en skrivehastighet som er noe lavere.

[rediger]

Avansert bruk

Noen datamaskiner kan starte et eget operativsystem fra en minnepinne og slik kan den brukes til å reparere en maskin som ellers ikke ville ha startet, uten å måtte reinstallere alt. Minnepinner leveres vanligvis formatert som vfat, et filsystem som kan leses av alle moderne operativsystemer. Men man kan like gjerne formatere dem som for eksempel ext2 (Linux) og bruke for eksempel DSL (Damn Small Linux), som er laget nettopp for dette formålet og gir flere funksjoner enn en standard MS-DOS-oppstartspartisjon vil gi.

[rediger]