Kjernemodul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

Linux-kjernen kan, avhengig av størrelse, måtte gjøres modulær. At kjernen er modulær betyr at enkelte støttefunksjoner i kjernen ikke er operative ved oppstart men at støtten aktiveres enten etter oppstart eller når behovet dukker opp.

Ikke alle funksjoner i kjernen kan opptre i form av moduler. Alle sentrale støttefunksjoner, spesielt støtte som er viktig ved oppstart, må kompileres inn som en statisk del av kjernen. Dette gjelder for eksempel støtte for flere CPUer, bussarkitektur, og hvorvidt man skal ha nettverksstøtte eller ikke.

Manuell aktivering av kjernemoduler gjøres med kommandoene insmod eller modprobe. Når en modul blir lastet vil den normalt formidle nyttig informasjon om det den gjør, og denne informasjonen er tilgjengelig med kommandoen dmesg eller ved å se i log-filen /var/log/messages. Merk at denne log-filen kan finnes på forskjellige plasser avhengig av hvilken distribusjon man bruker.

Å kompilere moduler gjøres som regel når man kompilerer Linux-kjernen, og moduler blir alltid kompilert for én type kjerne. Dette betyr at man normalt ikke kan bruke moduler med andre kjerner enn det de er kompilert for. Unntaksvis kan forskjellige kjerner som har samme versjonsnummer og de samme viktige støttefunksjonene statisk kompilert inn bruke modulene til hverandre.

Informasjon om hvilke moduler som er lastet til en hver tid får man med kommandoen lsmod. For mer informasjon, se konfigurere Linux-kjernen.