Mozilla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

Mozilla er en fri, kryssplattformapplikasjonssamling for nettbruk. Komponentene som inngår i Mozilla inkluderer en nettleser (som er det mange primært tenker på som «Mozilla»), en e-postleser, en HTML-editor og en IRC-klient. Prosjektet ble startet av Netscape Communications Corporation, og er nå utviklet av Mozilla Foundation.

Innholdsfortegnelse

Introduksjon

Navnet Mozilla ble brukt internt for nettleseren Netscape Navigator helt fra begynnelsen av. Ordet var en sammentrekning av Mosaic-killer, som refererte til håpet om at prosjektet ville erstatte den gamle nettelseren Mosaic som den mest populære nettleseren, og Godzilla, navnet på et et fiksjonelt monster. Eksternt var navnet bare brukt i nettleserens «user-agent»-streng og som navnet på selskapets maskot, som var en tegnet øgle.

I mars 1998, slapp Netscape mesteparten av kildekoden for sin populære Netscape Communicator-applikasjonssamling (inkludert nettleseren Netscape Navigator) under en åpen kildekode-lisens. Navnet på applikasjonen utviklet fra denne kildekoden skulle bli Mozilla, og arbeidet ble koordinert av den nyopprettede Mozilla Organization på nettstedet mozilla.org.

Til tross for at store deler av den opprinnelige Communicator-kildekoden ble forkastet etter kort tid, klarte Mozilla Organization til slutt å produsere en fullverdig applikasjonspakke for internett som var bedre enn Communicator både i egenskaper og stabilitet.

Mozilla.org fortsatte utviklingen under AOL-banneren inntil juli 2003 da denne oppgaven ble gitt videre til Mozilla Foundation. Dette er en non-profit-stiftelse med medlemmer fra mozilla.org. Stiftelsen eier Mozilla-varemerket (men ikke opphavsretten til kildekoden, som eies av hver bidragsyter, men er lisensiert under GPL og MPL). Ved opprettelsen mottok stiftelsen donasjoner fra AOL, IBM, Sun Microsystems, Red Hat og Mitch Kapor, men all offisiell tilknytning til AOL ble brutt etter at AOL annonserte at de ville slutte å utvikle Netscape Navigator og satse på Microsofts Internet Explorer i fremtidige versjoner av sin programvare. AOL har senere annonsert at de vil bruke Mozillas Gecko-rendreringsmotor.

Som mange andre store programvareprosjekter, har Mozilla selv blitt en plattform som andre programmer og biblioteker skrives i. Disse såkalte utvidelsene varierer i kompleksitet, og inkluderer alt fra JavaScript-baserte «bookmarklets» til mouse gestures, pai-menyer og fullverdige enkeltstående applikasjoner. En liste over noen av programmene og utvidelsene for Mozilla-plattformen kan man finne på Mozdev.org (http://mozdev.org).

Fremtidig utvikling av Mozilla-plattformen

Utviklerne har blitt enige om et nytt «utviklingsveikart». Mozilla vil bli en samling mindre applikasjoner som deler en felles baksideteknologi slik som brukergrensesnittrammeverket XUL og rendreringsmotoren Gecko. Applikasjonene vil fremdeles fungerer sømløst med hverandre, men vil kunne integrere seg bedre med tredjepartsprogramvare. Ved å dele funksjonaliteten inn i mindre biter på denne måten, er det flere ting man ønsker å oppnå:

  • Redusering av filstørrelser og bloat i kildekoden
  • Forenklet prosjektstyring
  • Forbedret program-modularitet, og derfor større pålitelighet og bedre sikkerhet

Dette er ikke et fremtidig mål: Nettleseren Mozilla Firefox (tidligere Phoenix, så Firebird) er allerede kommet langt i utviklingen, og Mozilla Thunderbird, for e-post og news, modnes kjapt.

Underprosjekter

Programvarearkitekturen til Mozilla er, per nødvendighet, ganske modulær. Som et resultat har Mozilla-prosjektet generert flere komponenter som har blitt gjenbrukt i andre sammenhenger. Det mest fremadstående av disse er rendreringsmotoren Gecko, som har blitt brukt i andre nettlesere.

Viktige deler av prosjektet inkluderer NSPR (Netscape Portable Runtime), et plattformabstraksjonsbibliotek som gjør at alle operativsystemer fremstår likt for Mozilla, og XPCOM, et komponentrammeverk lignende Microsofts COM.

I tillegg har oppgavene knyttet til utviklingen av Mozilla selv motivert utviklingen av verktøy for geografisk distribuert, kryssplattform programvareutvikling. Noen av disse verktøyene er blitt populære generelt i Open Source-miljøer, blant andre følgende:

  • Feilhåndteringssystemet Bugzilla
  • Bonzai, et web-basert system for å gjøre spørringer mot CVS
  • Nvu er en videreutvikling av Mozilla Composer.
  • Rhino, en Java-basert implementasjon av JavaScript
  • Tinderbox, som lar utviklere håndtere programvarekompilering og korrelere kompileringsfeil på ulike plattformer og oppsett med bestemte endringer i koden
  • Thunderbird, en klient for e-post og news

Eksterne ressurser

Mozilla ¦ Gecko ¦ Mozilla Firefox ¦ Mozilla Thunderbird ¦ Mozilla Sunbird ¦ SeaMonkey



Personal tools