Riktig distribusjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
Svært mange stiller spørsmål som «Hva er den beste distribusjonen?» eller «Hvilken distribusjon bør jeg velge?»
En ting du må prøve å forstå så snart du merker at du lurer på slike ting: Det finnes ikke en universelt riktig distribusjon eller for den saks skyld en universelt feil distribusjon. Det finnes ikke én bestemt distribusjon som Linux-miljøet mener er «best». Avhengig av hva som er målet med din Linux-bruk, kan vi gi noen tips til valg av distribusjon som kan være hensiktsmessig for deg.
 | Distribusjonene listes alfabetisk – ikke etter noen rangering. |
| Innholdsfortegnelse |
Nybegynner
Man bør som hovedregel velge den distribusjonen som en eller flere venner benytter eller foretrekker å hjelpe deg med. Hvis du ikke kjenner noen du kan forvente å få hjelp av, kan du se på distribusjoner som Fedora, Mandriva, SUSE og Ubuntu. Alle disse er laget med hensyn til at nybegynnere skal klare seg (uten at erfarne brukere fremmedgjøres av den grunn). Databladene har stadige tester med vurdering av hva som er best å bruke for nybegynnere, som f.eks. denne testen i PC-World (http://www.pcworld.no/index.cfm?fuseaction=artikkel&id=83E1A357-C401-83FB-FF9E1B0D14C1BBD3).
Tjener
Når du velger en distribusjon til en tjenermaskin er hovedpoenget best mulig oppetid kombinert med sikkerhet. Til tjenermaskiner er Debian Stable og Red Hat Enterprise Linux (eller distribusjoner basert på denne, f.eks. White Box Enterprise Linux) mest utbredt. I skolen er det mange som bruker Skolelinux som kartet viser (http://www.skolelinux.no/testskoler/map/skolelinux-europe.png). Disse distribusjonene har en lang fartstid og er regnet som meget sikre og stabile distribusjoner. Red Hat Enterprise Linux (RHEL) er blant annet offentlig sertifisert for bruk i USAs forsvarsdepartement, noe som skulle tilsi at systemene Red Hat leverer er godt testet. Også SUSE Linux Enterprise Server (SLES) er en god tjenerdistribusjon som blant annet blir brukt av Bergen kommune.
De siste årene har særlig tynnklienter, og senere halvtykke klienter endret på hvordan programmene kjøres. I steden for å installere det meste av programvaren på lokal PC, så ligger alt av programvaren på tjenermaskinen. Med tynnklienter kjører programmene sentralt, og klientmaskinen behandler tastetrykk, mus og skjermbilde. Tynnklienter kan kjøre program med bilder og lyd. Skal man bruke mye multimedia er halvtykke klienter løsningen. Programmene hentes fra tjeneren og kjører på klientmaskinen. Fordelen med å bruke slike klienter er at driftskostnadene går ned fordi alle programmene organiseres ett sted, på tjenermaskinen. Man kan også øke levetiden på klientmaskinene med 3-5 år. Det gjør at f.eks skoler får mye mer utstyr for pengene uten at dette går ut over funksjonaliteten.
Arbeidsstasjon
Arch Linux, Debian, Fedora, Gentoo, Mandriva, SUSE og Ubuntu er eksempler på distribusjoner som egner seg til arbeidsstasjoner.
Forsatt i tvil?
Om du har problemer med og velge en disto, kan du ta denne (http://www.zegeniestudios.net/ldc/) testen. Den vil stille deg noen spørsmål, også finner den deg den rette distoen som passer til deg.
