Slackware

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

Logo

Slackware er en forgrening av det nå avsluttede SLS-prosjektet. Slackware er den eldste av GNU/Linux-distribusjonene som fortsatt vedlikeholdes, og skriver seg helt tilbake til 1993. Hovedvedlikeholder har siden starten vært Patrick Volkerding. Slackware ble fort svært populær, og i 1995 var markedsandelen estimert til 80% av alle Gnu/Linux-installasjoner. Populariteten sank dramatisk etter utgivelsen av Red Hat og andre mer brukervennlige distribusjoner.

Slackware er en veldig teknisk og ren distribusjon, hvor det følger med et begrenset antall skreddersydde verktøyer. Installasjonen er enkel og menybasert (ncurses), og bruker en primitiv pakkehåndterer som ikke løser avhengigheter. Som et resultat er Slackware regnet som en av de mest rene og bugfrie distribusjonene, på grunn av sin mangel av Slackwarespesifikke forsterkninger. På den annen side er Slackckware er distribusjon hvor mye må konfigureres og settes opp manuelt, ved å redigere tekstfiler eller kommandolinjeverktøy. Derfor er distribusjonen ikke nødvendigvis egnet for brukere som ønsker seg en enkel og grei distribusjon, men kan være fin om man er interessert i å lære hvordan en GNU/Linux-distribusjon fungerer fra bunnen av. Det sies at lærer man seg Red Hat, vil man kunne Red Hat, men lærer man seg Slackware, vil man kunne Linux.

KISS (Keep It Simple Stupid) er et konsept som forklarer mange av designvalgene i Slackware. I denne sammenhengen blir «simple» (enkelhet) sett fra systemdesignets synspunkt, fremfor hvor enkelt det er å bruke. Derfor har Slackware så få verktøyer med grafisk grensesnitt, siden slike verktøyer er mer komplekse, og derfor øker sannsynligheten for problemer enn med kommandolinjeverktøyer. Mange mener at dette blir for tidkrevende og vanskelig å lære, mens andre mener at erfaringen fra innsatsen er vel verdt det.

Noe som er svært viktig for en slik teknisk distribusjon, er dokumentasjon. Her finner man dokumentasjon og mange HOWTOer under /usr/doc/ og The Slackware Book (http://www.slackware.com/book/) finner man både på den offisielle siden, og CD nummer fem. Rundt om på speilene og installasjons CDene finner man mye svært nyttig dokumentasjon, og det er særs viktig å lese den medfølgende oppgraderingsdokumentasjonen når man oppgraderer fra f.eks. Slackware 11.0 til 12.0, nettopp på grunn av at svært mye må gjøres manuelt. Når Slackware lanserer sine sikkerhetsoppdateringer (http://www.slackware.com/security/), blir det alltid lagt med diverse informasjon, samt dokumentasjon på hvordan selve sikkerhetsoppdateringen skal gjøres.

Et trekk som skiller Slackware fra stort sett de fleste andre GNU/Linux-distribusjoner, er at Slackware opererer med BSD-aktige oppstartsscript, i motsetning til SysV-stil som er mer utbredt.

Innholdsfortegnelse

Installasjonsveiledning

En egen artikkel beskriver installasjon av Slackware.

Pakkesystemet

Mange vil hevde at Slackware ikke har noe pakkesystem. Det er ikke nødvendigvis riktig, ettersom dette begrunnes i at pakkene til Slackware (tgz) mangler informasjon om avhengigheter til andre pakker. Dette er noe som blir sett på som en fordel blant tilhengerne, siden man unngår avhengighets helvete, som er særlig kjent fra Red Hats tidlige dager. Under /extra på Slackware speilene, eller installasjons CD tre, finner man slackpkg. Dette er et verktøy som bygger på pkgtool og har muligheter for å løse avhengigheter. Det er svært populært å ta en «full installasjon» blant brukere som ikke bruker dette verktøyet, for å unngå at noen avhengigheter mangler.

Pakkene til Slackware er i praksis .tgz-/.tar.gz-filer som pakkes ut fra rotkatalogen (/).

  • pkgtool er standardverktøyet for pakkevedlikehold av distribusjonen
  • installpkg installerer én eller flere pakker.
  • removepkg fjerner en pakke, mens den skriver logg til standard ut. Man kan fjerne pakke ved enten å oppgi fulle pakkenavn, eller basenavnet.
  • upgradepkg oppgraderer fra en gammel pakke til en nyere.
  • explodepkg pakker ut en pakke, eller ett hvilket som helst tar-arkiv pakket med GNU zip til den gjeldende katalog.
  • makepkg lager en ny Slackware-kompatibel pakke av innholdet i gjeldende katalog og dens subkataloger.

Alle disse er kommandolinjeverktøy, med unntak av pkgtool som er menystyrt (ncurses).

Pakkeutvalg

Pakkene til Slackware er veldig stabile og godt testet. Noe av årsaken til stabiliteten, er at Slackware ikke gjør store endringer i programmene sluppet fra utviklerne, og sjelden legger ved egne script som øker sannsynligheten for feil. Til gjengjeld kommer Slackware med kun 1-2 utgivelser i året, og pakkeutvalget vil for enkelte føle noe begrenset. En full Slackwareinstallasjon kommer på omtrent 3GB. For dem som ønsker pakker som ikke følger med distribusjonen, kan løsningen være å hente pakkene fra tredjeparter som Linuxpackages eller fra [Slacky.eu (http://slacky.eu)]. På grunn av Slackwares enkelhet, er det ikke vanskelig å lære seg hvordan man bygger en .tgz pakke ved hjelp av et buildscript og makepkg, men for mange vil nok verktøy som CheckInstall være det enkleste og tryggeste.

Slackware har bestemt seg for å i fremtiden ikke lenger utgi offisielle pakker for GNOME siden det blant annet allerede finnes GNOME-prosjekter for Slackware som er mye mer komplette enn det Slackware selv har klart å produsere. Gnome.Slackbuild (http://gsb.sourceforge.net/) og GWARE (http://gware.sourceforge.net/) er eksempler på disse. Dropline (http://www.dropline.net/gnome/) er også verdt å nevne og er ganske populær, men ikke like anbefalt siden de bruker PAM og erstatter større systempakker (som hele X11-systemet).

Programvareklasser

Når man begynner med Slackware, kan det være veldig lurt å gjøre seg kjent med innholdet av Slackware-CDene, eventuelt -speilene. Der ligger det nyttige kataloger som er kalt for «kernels», «rootdisk», «extra», osv. Under «extra» ligger det en del tilleggspakker som Java, bittorrent, k3b og grub. Du finner også en katalog som er kalt «slackware», og det er den vi skal ta for oss her.

Slackware ble utgitt før CD-ROM ble standard og før raske Internettforbindelser ble billige, derfor ble distribusjonen brutt ned til programvareklasser. Hver av disse klassene inneholder en gruppe sammenliknbare programmer. Dette førte til at distribusjonen ble lettere tilgjengelig, ved at man kunne hente ned og overføre til diskett bare de klassene man trengte (en full installasjon av Slackware 2.1, fra 1994, krevde 65 disketter!). For eksempel: om du ikke ønsker X Window System, så dropper du alt fra X-gruppen. Disse programvareklassene brukes allerede under selve installasjonen av Slackware.

Programvareklasse Forklaring
A Basesystemet. Inneholder nok software til å få systemet opp og kjøre, har en tekst-editor og diverse kommunikasjonsprogrammer
AP Ulike applikasjoner som ikke krever X.
D Ulike programutviklingsverktøyer. Kompilatorer, debuggere, tolkere og man-sider.
E GNU Emacs.
F FAQer, HOWTOer, og andre ulike dokumentasjoner.
GNOME GNOMEs skrivebordsmiljø.
K Kildekoden for Linux kjernen.
KDE KDEs skrivebordsmiljø. Qt widget biblioteket finner du også her, siden det kreves av KDE.
KDEI Språkstøtte for KDE.
L Systembibliokteket. En del av pakkene du finner i de andre seriene, er avhengig av pakker som ligger her.
N Nettverksprogrammer.
T teTeX dokument formateringssystemet.
TCL TCL.
X Basen av X-vindussystemer.
XAP X-applikasjoner som ikke er en del av de store skrivebordsmiljøene.
Y Diverse spill.

I katalogene under de forskjellige programvareklassene finner du også forskjellige tekstfiler, som gir en kort forklaring på hva pakken med samme navn er for noe. For å installere en bestemt pakke, laster du ned .tgz-filen (med f.eks wget fra et speil, eller kopierer .tgz-filen fra installasjons CDene) og bruker installpkg for å installere den.

I nivået over slackware katalogen på speilene, eller på installasjons CD tre og fem, vil man finne katalogene /testing og /extra. /extra inneholder valgfrie pakker som kommer i tilegg til disse som man finner under slackwarekatalogen. Noen ganger vil det følge med en README som forklarer hvordan man skal installere denne pakken. Under /testing finner man pakker som gjerne vurderes å ta med, men er kanskje ikke helt stabile eller testet godt nok for distribusjonen riktig enda (eksempel 2.6.18-kjernen i Slackware 11.0). Også her kan det følge med README-filer som skal hjelpe brukeren med en smertefri installasjon.

Andre Pakkestyrere

Uavhengige brukere har kommet med utspring som skal utvide mulighetene til et fullverdig pakkesystem, deretter Swaret som tar seg av bl.a. avhengigheter, og så slapt-get som skal overta for Swaret som en offisiell del av Slackware. Swaret er ikke anbefalt å bruke og er heller ikke lenger en del av den offisielle distribusjonen. slapt-get er en klon av Debians apt-get.

  • swaret ( Dette er en meget uptdatert pakkestyrer)
  • slapt-get (apt clone)
  • stratdate
  • Emerde (Portage clone)
  • Slackupdate ( Slackupdate er et bashscript som oppdaterer alle pakker på din slackware til nyeste versjon , gjelder da selvsagt bare pakker som ligger i speilet )
  • slackpkg ( Dette er den eneste pakkestyreren som er støttet av slackware teamet , denne legger seg over pkgtool som ligger i slackware , slackpkg ligger i /extra )
  • buildpkg
  • pkgsrc ( Dette er pakkestyreren til NetBSD , denne kan installeres i Slackware , pkgsrc fungerer på samme måte som ports , ports er pakkestyreren i FreeBSD )

Eksterne ressurser


Personal tools