TeX

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

TeX er et fritt typesettingssystem designet for å lage vakre dokumenter og bøker. Spesielt utmerker det seg på typesetting av matematikk.

I motsetning til WYSIWYG-editorer er TeX basert på at en merker tekst basert på innhold, slik at teksten får et uniformt og helhetlig utseende. Forkjempere av TeX vil også si at tekstmerking gjør at forfatteren er mer opptatt av struktur og derfor vil skrive bedre tekster enn dersom man må henge seg opp i layout istedenfor innhold.

TeX følger meget høye standarder når det gjelder typesetting av tekst. Blant annet er det vanlig med sider der linjene både har jevn høyre- og venstremarg, slik som vi kjenner det igjen fra de fleste bokpublikasjoner. Det finnes rutiner for å legge til bilder, og en flink TeX-bruker vil kunne typesette ting akkurat slik hun vil.

Når folk sier at de skriver/programmer TeX, mener de aller fleste at de skriver «Plain TeX». «Plain» er et makrosett som utvider TeX slik at en får et minimalt sett med makroer for TeX uten at det skal være helt primitivt.

Det finnes også mer sofistikerte makropakker som baserer seg på TeX. Blant annet ConTeXt og LaTeX.

Det kan også nevnes at systemer som for eksempel MediaWiki benytter seg av TeX til å typesette matematiske formler, og lage .png-filer av dette slik at glade wiki-lesende mennesker kan se vakker matematikk. TeX brukes også som «back-end» for mange programmer for å lage dokumenter klare for utskrift. TeX lager .dvi-filer som kan konverteres til for eksempel Postscript eller PDF.

Innholdsfortegnelse

[rediger]

Fordeler med TeX

TeX er lagt opp med tanke på struktur og innhold istedenfor utseende. Programmet har innebygget logikk for typografi, orddeling og formatering. Forfatteren kan derfor fokusere på innhold istedenfor å fikle med layouten.
Redigering av dokumenter krever liten maskinkapasitet og båndbredde. Redigeringen av dokumentene foregår i en vanlig teksteditor.
Filene lagres i ren tekst, noe som gjør dem lesbare for det menneskelige øye. Dette sikrer også at en konvertering til andre formater vil være mulig, noe som kan være vanskelig med binære filer som for eksempel MS Word.
Er meget velegnet til matematiske formler og annen dokumentasjon.
Meget stabilt og velprøvd program med lang fartstid.

[rediger]

Ulemper med TeX

Bratt lærekurve for brukere som ikke er vant til å «programmere» sine dokumenter. Makropakker som for eksempel LaTeX forenkler og automatiserer en del grunnleggende funksjoner.
På grunn av at TeX baserer seg på innhold istedenfor utseende, kan det være vanskelig å overstyre standardoppsettet. Hvis man ikke er vel bevandret innen TeX-magien har dokumentene en tendens til å se veldig like ut. For at man skal være i stand til å gjøre store forandringer i utseendet kreves ofte installasjon av ekstra makro- eller programpakker.
Syntaksen definerer mange spesialtegn (11 stykker). Disse må «escapes» – beskyttes – noe som ofte kan føre til problemer med ganske banale ting, som for eksempel å skrive understrek-tegnet («_») [1] (http://www.tex.ac.uk/cgi-bin/texfaq2html?label=underscore) eller å legge inn tekstkoder i dokumentet. Dette kan være ting som $Id$ som brukes av CVS og Subversion på grunn av at $ er et av disse tegnene.

[rediger]

Historie

TeX ble utviklet av Donald E. Knuth. Den første versjonen var tilgjengelig i 1978. I 1982 publiserte Knuth en ny versjon som er basisen for den TeX-versjonen som vi kjenner i dag.

Siden versjon 3 av TeX har versjonsnummeret konvergert mot π (pi), og per august 2005 er versjon 3.141592 den nyeste versjonen av TeX. Alle versjonene som har blitt utgitt etter 3 har kun bestått av feilretting. Knuth ønsker at TeX skal bli frosset i versjon π når han dør, og at ingen endringer skal gjøres på koden etter dette.

[rediger]