Teksteditor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
En teksteditor er et kvasi-norsk uttrykk for et tekstredigeringsverktøy. Å redigere tekst er noe enhver bruker før eller siden vil ha bruk for, og da gjelder det å finne et verktøy som egner seg bra for jobben. Det finnes en hel rekke ulike tekstredigeringsverktøy.
Denne artikkelen prøver å liste opp de meste kjente under operativsystemet GNU/Linux, samt kort nevne fordeler og ulemper med det enkelte. Disse editorene kan også benyttes under BSD og diverse unix-utgaver, og flere av dem er også tilgjengelig i utgaver tilpasset Windows. For mer detaljerte beskrivelser kan en se på sidene til de respektive redigeringsverktøyene.
Artikkelen tar for seg redigering av uformatert tekst. Se WYSIWYG editorer eller TeX/LaTeX for mer info om hvordan en kan formatere teksten til et mer utskriftsvennlig format. Det er også verdt å nevne XML i denne sammenheng, som er en måte å strukturert merke opp tekst på. XML blir tatt mer og mer bruk som et format der en kan utveksle informasjon med f.eks. tekstformatering mellom ulik programvare.
| Innholdsfortegnelse |
Alternativer
- vi er den mest vanlige teksteditoren som mest sannsynlig vil være å finne på enhver unix og linux rundt omkring. I realiteten er det ikke vi man bruker, men vi-kloner som elvis og vim i vi-modus (vi er proprietært og derfor ikke en del av noen Linux-distribusjoner).
- Vi IMproved, bedre kjent som vim er en kraftig, modusbasert teksteditor. Den tar utgangspunkt i vi og introduserer en rekke ytterlig funksjonalitet.
- emacs er en populær, kraftig teksteditor som er kjent for å være meget utvidbar.
- ed er en linjeorientert teksteditor. En kan kanskje diskutere hvor nyttig den er nå for tiden, det er nok de færreste som fremdeles bruker ed.
- nano er en enkel, liten teksteditor med et brukervennlig grensesnitt. Den var orginalt ment som å være en GPL-lisensert klone av pico, men har nå endel mer funksjonalitet. nano er anbefalt for nybegynnere som ikke vil bruke en altfor avansert teksteditor. nano har en liten bar nederst på skjermen med de 12 mest brukte kommandoene.
- Joe's own editor, mer kjent som joe er en editor med en rekke avanserte tekstredigeringsfunksjoner. Den har et enkelt grensesnitt på linje med nano.
- pico er en editor beregnet på enkel maileditering. Den er en del av mailpakken pine. Pico er ikke inkludert i så mange distribusjoner fordi den er proprietær, men du kan finne den i SUSE Linux.
Vim vs. emacs
De aller fleste med avanserte behov innen teksteditering velger enten emacs eller vim. Det finnes utallige diskusjoner rundt omkring på hvilken av disse som er best, hvorav de fleste ender i «krig» mellom to parter. Mange foretrekker emacs sin modusløse editering over vim sine ulike modus som gjerne er en uvant tankegang for de fleste. Vim-tilhengere argumenterer derimot at når man først har fått denne arbeidsmåten inn i «fingrene», kan man være svært effektiv med vim.
Emacs er mer utvidbart enn vim. En kan finne moduler til omtrent alt mellom himmel og jord. Man kan se på dette enten som funksjonsrikhet eller bloat. Vim fokuserer mer på kun tekstredigering, tro med den tradisjonelle Unix-filosofien at et program skal gjøre en ting, og gjøre den tingen bra. Dette gjør den endel mindre enn emacs.
I tillegg baserer vim seg på vi, og en vil mest sannsynlig kunne arbeide på ethvert *nix-system om en kan vi/vim. Det er nesten alltid en vi-klone eller vi tilgjengelig på slike systemer. Hva som er best er en personlig ting, det anbefales å prøve begge og å bruke dem slik de er ment. Både emacs og vim er tekstredigeringsverktøy en bør lese og øve seg litt med før en får skikkelig utbytte av dem.
Det finnes en stor andel avanserte brukere av både emacs og vim.
ed
Ed er et kapittel for seg selv. I dag faller den kanskje midt imellom to bruksområder, og vil derfor ikke være et alternativ for de fleste. Siden den er linjebasert ser en ikke store delere av filen på én gang, slik en gjør med de fleste andre editorer. En må hente ut linjer med kommandoer og utføre endringer, noe de fleste synes er tungvint.
Når det er sagt er ed en kraftig editor, med gode regex-funksjonalitet. I dag har vi derimot gode strøm-editorer som sed og awk som gjør disse oppgavene på kommandolinjen. Dermed faller ed midt imellom disse to alternativene, nemlig tekstredigerinsverktøy som viser deler av filen på en gang og strømeditorer, uten å gjøre jobben bedre enn noen av dem.
Modusløse, lettere editorer
pico har en tendens til å bli foretrukket av nybegynnere, til tross for at nano er GPL-lisensiert og har mer funksjonalitet. Grunnen til at nybegynnere gjerne foretrekker disse verktøyene fremfor mer avanserte som vim og emacs, er gjerne at de mer avanserte alternativene har mange flere valgmuligheter og funksjonalitet som kan gjøre dem vanskeligere å bruke dersom en ikke bruker litt tid på å sette seg inn i dem.
